«Eksperimentene» i Folkeopplysningen er ikke forskning og forteller oss egentlig ingenting. Til det er de for dårlig kontrollerte, utvalget av deltakere* er verken representativt eller tilfeldig* og dessuten er utvalget deltakere altfor lite. Heldigvis står vi på «kjempers skuldre». «Eksperimentene» redaksjonen la opp til i Folkeopplysningen er i all hovedsak bare demonstrasjoner av klassiske psykologiske fenomener, pakket inn på nytt og tilpasset for TV.

I tredje episode av «Folkeopplysningen» ser vi nærmere på fenomenet «illusoriske korrelasjoner«. Enkelt forklart, vår tendens til å se årsakssammenhenger der det egentlig ikke finnes noen. Flere forsøk har vist at vi er fryktelig dårlig til å oppdage når det skjer oss noe helt tilfeldig. Mange av oss kan kjenne det igjen fra en god runde Yatzi, hvor ingenting strykes og Yatzien sitter på første kast – det føles liksom ikke tilfeldig, vi føler oss flinke.

Det er gjort mange eksperiment som belyser dette, men min favoritt er et eksperiment hvor deltakere ble satt foran en sirkel av lyspærer. Deltakerne fikk et pannebånd med noen ledninger over hodet og ble fortalt at dette pannebåndet leste av hjerneaktivitet. Deltakernes oppgave var å prøve å styre blinkingen til lyspærene og å få blinkingen til å gå i en bestemt retning (feks med klokka). Flertallet av deltakerne opplevde at de klarte å påvirke lyspærene, selv om lyspærene i virkeligheten blinket helt tilfeldig. Vi legger med andre ord mening inn i tilfeldige hendelser og har som regel også en tendens til å innbille oss at vi har en slags kontroll over det som skjer – akkurat som statistene i tredje episode av Folkeopplysningen.

Det kanskje aller mest kjente eksempelet på at tilfeldige hendelser tolkes i retning av årsakssammenhenger, er B. F. Skinners «overtrostudie». Der fikk duer mat på tilfeldige tidspunkt, men utviklet likevel oppsiktsvekkende svanserte ritualer og handlingsmønstre – antakelig fordi de trodde at disse handlingene gjorde at de fikk mat.
.

.
*) Alle deltakerne i demonstrasjonene er så vidt meg bekjent rekruttert fra databasen «Wannabe«, hvor folk som «vil prøve seg som skuespillere, modeller og statister kan registrere seg