Daglig gjennomfører Norges psykologer et hopetall forskjellige intelligenstester. De brukes blant annet til å vurdere grunnskoleelevers behov for spesialundervisning, diagnostisering i psykisk helsevern og for å avgjøre om barnehagebarn skal få begynne et år tidligere på skolen eller ikke. Når testene er gjennomført, får du en rapport som beskriver dine sterke og svake sider. Er du riktig heldig får du oppgitt tall, mange tall.

Hva i all verden betyr disse tallene som omtales som IQ? Vi vet at høye tall er bra og at lave ikke er så bra. Men du vil kanskje ha mer kjøtt på det benet?

Kort om IQ

IQ er en forkortelse for Intelligence Quotient, intelligenskovient korrekt oversatt, intelligensskåre folkelig oversatt. Denne skåren forteller deg hvordan du har gjort det sammenliknet med andre (på din alder) som har tatt testen.

Når man snakker om IQ, brukes som regel en skala hvor 100 alltid er gjennomsnittet for din aldersgruppe. Får du 100 i IQ, gjør halvparten det svakere enn deg og den andre halvparten gjør det bedre. Alle skårer mellom 90 og 110 omtales imidlertid som gjennomsnittlige, og 50 % av befolkningen havner i dette området.

Når er du glup?

Men når kan du med hånden på hjertet kalle deg glup? Vel, Mensa (klubben for glupinger) har satt grensen for medlemskap ved 131 eller høyere. 2 % av befolkningen får skårer over 130. At kun 1 av 50 skal kunne kalle seg for en smarting, er snevert og ofte omtales alle skårer over 120 som høyt. 9 % får skårer over 120.

Og i den andre enden? Når kan du si at du har evnemessige utfordringer som gjør at du kanskje trenger tilrettelegging og har spesielle rettigheter? For å kunne få diagnosen Psykisk utviklingshemming, kreves det blant annet at man har en IQ-skåre under 70. 2,3 % av befolkningen havner under denne grensen. Det betyr at blant 1000 personer, vil 23 være aktuelle for en slik diagnose – det er nemlig ikke nok med en lav IQ-skåre, heldigvis.

Andelen av befolkningen som havner i de forskjellige kategoriene

Andelen av befolkningen som havner i de forskjellige kategoriene

Hva testes?

Evnetestene som brukes er utsatt for mye kritikk. Mange mener de kun tester deler av det vi i dagligtalen omtaler som intelligens – og det gjør de. Det vil ikke være mulig å lage en enkelt test som fanger opp det folk flest legger i begrepet. Testene må, av praktiske hensyn, la seg gjennomføre i løpet av forholdsvis kort tid. At testene som brukes er begrenset i omfang, betyr imidlertid også at den som tolker testen ha god kunnskap om testens oppbygging og statistikk. Ofte er det nemlig vel så viktig å vite hva resultatene ikke sier noe om.

Evnetestene består som oftest av flere deltester som deler seg inn i to hovedkategorier; verbale (språklige) og nonverbale (praktiske).

De verbale deltestene inkluderer for eksempel Ordforståelse, hvor den som testes skal forklare betydningen av forskjellige ord, og Informasjon, med oppgaver av typen ”Hva er hovedstaden i Pakistan?”. Tanken er at disse testene sier noe om våre språklige ferdigheter.

De nonverbale deltestene inkluderer avanserte pulsespill og oppgaver av typen du finner bakerst i Dagbladet – hvor du får se en serie med figurer som har en sammenheng og hvor du skal identifisere delen som mangler.

Når du har gjennomført testen får du en skåre for generelt evnenivå (Fullskala IQ), verbalt evnenivå (Verbal IQ) og nonverbalt evnenivå (Utførings-IQ). Dersom alle skårene er lave, snakker man om generelt lavt evnenivå, sammensatte lærevansker eller generelle lærevansker. Hvis den nonverbale skåren er normal, men den verbale er lav, mistenker man ofte språkvansker (som for eksempel dysleksi) og du vil ofte bli tilbudt videre utredning. Omvendt, hvis den verbale skåren er normal og den nonverbale er lav, kan det være du har nonverbale lærevansker som (som for eksempel dyskalkuli/spesifikke matematikkvansker).

Lyst til å teste deg?

De grundigste og beste evnetestene gjennomføres som regel av psykologer. Siden de sjeldent endres, er disse ikke tilgjengelig for offentligheten. Det ville blitt meningsløst å gjennomføre dem om personene som skal testes har pugget svarene i forkant.

Det finnes imidlertid et godt alternativ for deg som har lyst til å få en indikasjon på ditt nivå. Mensa har en nonverbal nettest. Du tar den her. Vær imidlertid oppmerksom på at dette kun er en enkelt test som gir enindikasjon på ditt nonverbale evnenivå. Lykke til!