Det er ikke ofte jeg skriver kronikker. Ikke fordi jeg ikke liker det, men fordi jeg sjeldent føler jeg har meninger som er tydelige nok. Veldig ofte lander jeg på at jeg føler jeg har for lite informasjon til å trekke slutninger og slikt blir det ikke kronikker av.

Men i dag har jeg en kronikk på trykk i Aftenposten om et tema jeg har klare meninger om. Her er åpningen:

«Legevitenskapen er ødelagt. Og jeg tror oppriktig at hvis pasienter og offentligheten noensinne forstår fullt ut hva som er blitt gjort mot dem – hva leger, akademikere og regulerende myndigheter har tillatt – så vil de bli sinte.»

 

Slik åpner legen og epidemiologen Ben Goldacre boken Bitter pille. «Hvordan legemiddelindustrien villeder legene og skader pasientene» er undertittelen, og forbipasserende kan forledes til å tro at boken er nok en fantasifull konspirasjonsteori om legemiddelindustriens ondskap.

 

Legemiddelfirmaenes fremtreden spiller imidlertid bare en birolle i hovedbudskapet.

 

I stedet handler boken om hvordan vi med åpne øyne forsømmer det som skal gi hele verden et lengre liv med færre plager: Den kliniske forskningen.

 

Forskningen som omhandler behandlinger for psykiske og fysiske plager og som foregår på levende mennesker som har stilt seg selv til disposisjon.

 

Forskningen har allerede gitt oss livreddende blodfortynnende medisiner og nye operasjonsmetoder. Den har sørget for at vordende mødre tar folat og at vi legger spedbarn på ryggen.

 

Men suksesser er ingen garanti for at alt er bra. Skal vi fortsette å høste fruktene av den kliniske forskningen, må noe gjøres.

Resten av kronikken kan leses her.