Da jeg studerte psykologi i Trondheim, måtte jeg gjennom de fleste av de mest brukte personlighetstestene. Hvordan disse testene er bygget opp varierer en del, men felles for de fleste er at du skal lese påstander om deg («Jeg trives best i andres selskap») og deretter vurdere hvor godt de passer (feks «Stemmer ikke i det hele tatt»). Ut fra svarene på slike spørsmål har man funnet ut at vi har fem store personlighetstrekk*:

  • Nevrotisisme/Emosjonell ustabilitet: Sier noe om hvor lett man har for å oppleve negative følelser som feks engstelse og depresjon)
  • Ekstraversjon: Tilsvarer ca det vi på folkemunne kaller «utadvendt» (men ikke helt). Skårer man høyt her har man trives man ofte i andres selskap. Dette trekket sier også noe om lett man har for å kjenne positive følelser. Skårer man lavt her, er man såkalt «introvert» (eller innadvendt), kjenner mindre på sterke positive følelser (men ikke nødvendigvis mer på negative) og opplever sosiale aktiviteter med mange mennesker oftere som slitsomt.
  • Åpenhet/Fantasi: En litt ullen kategori som skal si noe om hvor åpen man er for nye erfaringer (som feks ny mat og kunst). Nysgjerrighet er et sentralt begrep her.
  • Medmenneskelighet/Vennlighet: Hvor samarbeidsvillig og medfølende man er. Skårer man lavt kan man ha en tendens til å være mistenksom overfor andre.
  • Planmessighet/Kontroll: Høye skårer vitner om selvdisiplin og plikttroskap. Ofte foretrekker man, om man skårer høyt, planlagte aktiviteter fremfor spontane.

Har du lyst til å sjekke din egen profil på disse trekkene, kan du ta Big Five Inventory (BFI) her. Jeg tok selv denne testen i fjor og fikk følgende resultat:

Min profil (Big Five Inventory)

Min profil (Big Five Inventory)

 

Ekstraversjon-Introversjon

Den siste tiden har personlighetstrekket «ekstraversjon» og motsatsen «introversjon» mye oppmerksomhet. For å gi et bilde på hva det innebærer å være ekstrovert og introvert, kan du vurdere deg selv på følgende utsagn:

Jeg ser på meg selv som en person som…

  • er pratsom
  • er full av energi
  • skaper mye entusiasme
  • er selvhevdende
  • er utadvendt og sosial

Om du føler at alle disse beskrivelsene passer veldig godt for deg, er du nok en ekstrovert type. Føler du de passer dårlig, er du nok på den introverte siden.

Startskuddet for oppmerksomheten rundt ekstroversjon-introversjon gikk tilsynelatende med et TED-foredrag av juristen Susan Cain (se under). Hun tok scenen i 2012 og fortalte om sin oppvekst som introvert i en verden som domineres av fokuset på ekstroverte og dyrker de egenskapene de har – kanskje spesielt i arbeidslivet. Nylig skrev arbeids- og organisasjonspsykolog Espen Skorstad om dette i kronikken «Alle jakter på de utadvendte». Han kunne røpe at «utadvendt» gir 1.511 treff i Finn.nos jobbannonser. «Innadvendt» ga ingen treff og «introvert» ga ett (og da bare for å understreke at søkeren ikke måtte være det).

Av en eller annen grunn jakter norske arbeidstakere utelukkende etter utadvendte. Dette til tross for at det ikke er noen klar sammenheng mellom ekstraversjon/utadvendthet og hvor godt man gjør det i jobben sin. Ekstroverte er imidlertid flinke til å markere seg og til å snakke for seg. Det er det lett å forveksle med «flink i jobben sin», selv om det å være en god arbeidstaker handler om vesentlig mer enn å være frampå og snakkesalig. Ved å fokusere på ekstraversjon som en avgjørende egenskap utelukker arbeidsgivere en betydelig andel folk med like gode forutsetninger for å gjøre en god jobb.

Det altfor mange glemmer (eller ikke vet) når man snakker om personlighetstrekk, er at de ikke er negative eller positive i seg selv. Det er ikke slik at det å være ekstrovert er bra og det å være introvert er dårlig. Hvorvidt et trekk er negativt eller positivt avhenger av situasjonen og miljøet man befinner seg i. Blir du plassert i et liv hvor du bor i et bofelleskap med 30 andre, midt i hjertet av New York og jobber som profesjonell klovn, er det antakelig en fordel å være ekstrovert. Bor du derimot alene i en hytte, nær tregrensa og jobber med å oversette populærvitenskapelige bøker, vil du nok ha fordel av å være introvert.

Arbeidsplasser er imidlertid sjeldent slike ekstremmiljøer. Ei heller er arbeidsoppgavene entydig egnet for ekstroverte eller introverte. De kan løses på svært mange måter og det er ingen automatikk i at de som er utadvendte og selvhevdende finner den beste måten å gjøre det på. Vil du ha de beste folkene, lønner det seg å lete i begge leire.

Jan-Ole

 

Her snakker jeg om temaet på «Jacobsen» (NRK P1+):

.

Susan Cains TED-foredrag (norsk tekst):

*) Begrepene varierer litt mellom de forskjellige testene. Les dette innlegget av psykolog Rolf Lindgren for en god gjennomgang av forskjellene og hvordan slike personlighetstester er laget.

Forsidebilde: (C) Noel Feans

Følg psykolog Jan-Ole Hesselberg på Facebook, Twitter og Google +