I hver episode av «Folkeopplysningen» på NRK1 gjennomføres en demonstrasjon av en psykologisk effekt for å belyse noen av de mange tilfeldige tingene som påvirker oss, helt uten at vi vet det. I gårsdagens episode snakket jeg med Andreas om «priming». «Priming» et snodig fenomen som er en sentral del av placeboeffekten. Det er sammensatt og har sin årsak i hvordan informasjon lagres i hjernen vår. Vi vet ikke alt om hvordan det skjer, men vi vet feks at dersom du leser ordene «vindu», «dør» og «tak», så blir ordet «hus» mer tilgjengelig for deg. Hvis du får lest opp en lang liste med ord som forbindes med «hus», er det stor sjanse for at du senere husker å ha hørt «hus», selv om det ikke var med på listen. Ut fra dette har forskere tenkt at informasjon (som feks ord) lagres i nettverk og hvor ting som vanligvis hører sammen (som vindu, dør, hus) får sterkere forbindelser i nettverket enn ting som ikke hører sammen (som Pia Haraldsen og Antarktis).

Ikke bare ord

Det man har funnet ut i de senere årene, er at dette ikke bare gjelder ord, men også handlinger, vurderinger og følelser. Det vil si at dersom man feks leser ord som er forbundet med «høflighet», øker sannsynligheten for at man oppfører seg høflig. Og folk som får se bilder av «businessting» (stresskoffert, flybillett), blir senere mindre gavmilde enn folk som ser bilder av dyr. Jeg tuller ikke. Det er verken dramatiske eller varige effekter, men de er der. Det er noe av det samme som skjer når noen gjesper eller kremter i en forelesningssal og andre begynner å gjøre det samme. Oppmerksomheten rettes (bevisst eller ubevisst) mot det som skjer og dette gjør at sannsynligheten for at du gjør det samme, øker. Styring av fokus for oppmerksomheten brukes aktivt i meditasjon og mindfulness og foreldre utnytter det samme fenomenet (med motsatt fortegn). «Opp å stå!«, roper de til treåringen som nettopp har forlatt sparkesykkelen til fordel for et ublidt møte med asfalten.

I all behandling

Også brukes dette bevisst og ubevisst i all behandling hvor mennesker møtes. Når man går til en behandling, enten det er hos legen din eller healeren din, får man som regel beskjed om hva man kan forvente seg under selve behandlingen og etterpå. Legen sier kanskje at du kan regne med å føle deg litt stiv i armen etter en vaksine og en healer spør kanskje om du kjenner varmen. Det samme skjer også når jeg har pasienter i behandling.

Det er nærmest uungåelig å ikke plante («prime») forventninger til behandlingen og utfallet av den. «Priming» av slike forventninger til behandlingen er verken bra eller dårlig, det er bare en del av behandlingen som kan bidra til at du føler deg både bedre og dårligere – uavhengig av hva selve behandlingen består i. Fenomenet forklarer ikke all bedring som folk føler etter en behandling, men at det bidrar, er det få som bestrider.

Lyst på mer? Ta en titt på dette primingeksperimentet. Tenker du på penger, spiser du mer.

 

Oppdatert 8. oktober 2013: Debatt om priming

På denne tiden i fjor ytret psykolog og nobelprisvinner Daniel Kahneman stor bekymring rundt priming spesielt og sosialpsykologien generelt. Dette skjedde etter avsløringen av at et par fremtredende forskere hadde fabrikert resultater og etter at en av de klassiske primingstudiene ikke lot seg replikere (dvs at man gjorde forsøket på nytt, men ikke fikk de samme resultatene).

Mangelen på replikasjon av studier er et stort problem – kanskje spesielt innenfor psykologien – og folk ble med rette skeptiske til om priming i det hele tatt var et fenomen. Det er det nok. Bekymringen til Kahneman og mange andre (meg selv inkludert) angår primært omfanget av denne psykologiske effekten.

Flere linker: