PÅSTANDEN: ”Emosjonell intelligens (EI) er et bedre mål på hvor godt en person fungerer enn tradisjonell IQ”

To av hovedpersonene bak EI-begrepet, Mayer and Salovey, definerer EI som “The ability to perceive emotion, integrate emotion to facilitate thought, understand emotions and to regulate emotions to promote personal growth.”

Det finnes flere forskjellige modeller for EI. Vi tar utgangspunkt i en av de mest etablerte, den såkalte evnebaserte (ability-based) modellen. Den hevder at det finnes fire typer emosjonelle evner:

  1. Oppfatte emosjoner — evnen til å oppdage og tyde følelser i ansikter, bilder, stemmer og kulturelle gjenstander, inkludert evnen til å identifisere sine egne følelser. Å oppfatte følelser representerer et grunnleggende aspekt ved emosjonell intelligens, fordi det gjør all annen prosessering av emosjonell informasjonen mulig.
  2. Bruke emosjoner — evnen til å utnytte følelsene til sin fordel i ulike kognitive (mentale) aktiviteter, for eksempel tenkning og problemløsning. En emosjonelt intelligent person kan utnytte hans eller hennes skiftende humør slik at den passer til en oppgave.
  3. Forstå emosjoner— evnen til å forstå emosjoner i språk og til å verdsette kompliserte relasjoner mellom forskjellige emosjoner. For eksempel, å forstå følelser omfatter evnen til å være var for små variasjoner mellom følelser, og evnen til å gjenkjenne og beskrive hvordan følelser utvikles over tid.
  4. Håndtere emosjoner — evnen til å regulere følelser hos bade oss selv og andre. Tanken er at en person som behersker dette, kan utnytte bade positive og negative følelser til å oppnå et ønsket mål.

EIQ-testene baserer seg ofte på selv-rapportering hvor testpersonen selv sitter med spørreskjemaet og skal vurdere en rekke utsagn og om disse er beskrivende for en selv. ”Jeg unngår som oftest konfliktsituasjoner” er et typisk eksempel. I tillegg bruker en del av testene bilder av mennesker, hvor testpersonen skal tolke ansiktsuttrykkene og angi hvilke følelser som skjuler seg bak dem. Har du lyst til å prøve deg, finner du et dugelig eksempel her. Testen tar deg ca 30 minutter, men gir deg et innblikk i hva EIQ-testing går ut på. Den mest anerkjente EIQ-testen er the Mayer-Salovey-Caruso Emotional Intelligence Test (MSCEIT), som baserer seg på teorien til Mayer og Salovey.

Få, om noen, bestrider at evnene som beskrives over er viktige. For å fungere godt i familieliv, arbeidsliv og med venner, er vi avhengige av å kunne oppfatte og håndtere egne og andre personers følelser. Spørsmålet er imidlertid om man har klart å finne en god måte å definere ”emosjonell intelligens” på. Dessuten, er man i stand til å teste EI på en måte som gjør at man kan forutsi (predikere) hvordan personen klarer seg i vanskelige situasjoner?

LES OGSÅ: IQ for Dummies

FORSKNINGEN

Svarene på de to overstående spørsmålene er ”antakelig ikke”. Kritikken fra vitenskapelige miljøer rammer både det teoretiske fundamentet bak EI og testene som er basert på det.

EI-begrepet er hardt kritisert for å være altfor ”bredt” og ”ustabilt”. Det vil si at begrepet omfatter altfor mange separate elementer og at disse elementene regelmessig endres eller byttes ut. Begrepet, slik presentert over, inkluderer selvrefleksjon knyttet til egne og andres følelser, følelsesuttrykk, nonverbal kommunikasjon, empati, selvregulering, planlegging, kreativitet og evnen til å styre egen oppmerksomhet. Å bevise at disse egenskapene har en felles kjerne, er intet enkelt prosjekt. Professor Edwin Locke spurte retorisk “What does EI not include?”

Testene som brukes slipper heller ikke unna kritikk. Hvor god en psykologisk test av denne typen er, vises først og fremst når den evner å forutsi atferd eller når resultatene stemmer overens med andre mål. EI-testene burde, dersom de hadde vært gode, for eksempel samsvart rimelig godt med hvordan du gjør det i arbeidslivet og hvordan andre oppfatter deg. Dette ser ikke ut til å være tilfellet. Den norske psykologen, Hallvard Føllesdal, testet 111 bedriftsledere med MSCEIT og sammenliknet skårene med hvordan lederne ble oppfattet av sine ansatte og hvordan lederne gjorde det i jobben sin. Føllesdal fant ingen sammenheng mellom ledernes EIQ og hvordan de ble oppfattet av ansatte vedrørende emapti, evnen til å motivere og lederens effektivitet.

LES OGSÅ: Psykologimyter: Slipp ut raseriet!

Videre er det forbausende enkelt å ”jukse” seg til et godt resultat på EIQ-testene. Det krever ikke mye for å skjønne at man bør skårer seg selv høyt på utsagnet ”Jeg forstår andre og deres følelser godt”, dersom man vil ha en høy EIQ. Dette er selvfølgelig ikke et problem i situasjoner hvor folk ikke har noen motivasjon for å lyve, men det blir et betydelig problem når testene skal brukes i ansettelser eller når en psykolog skal avgjøre om en person bør anbefales for stønad fra NAV eller ikke.

Jeg tok testen i linken over og svarte fullstendig vilkårlig på samtlige spørsmål. Dette skulle tetsten etter sigende oppdage (”there are many trick questions”), men jeg endte med en EIQ på 127 – kun 4 % av befolkningen skårer bedre enn dette.

Forfatterens EIQ. Overraskende bra.

EI-begrepet er, enn så lenge, for dårlig definert og testene evner ikke å forutsi det de bør kunne. I kontrast til dette kommer tradisjonelle IQ-tester godt ut på mål man vanligvis knytter til intelligens (som for eksempel skoleprestasjoner og jobbprestasjoner). Ingen vil påstå at IQ-tester er uten mangler, men disse er altså færre enn ved EIQ-testene.