Vi er ikke rasjonelle

Som tidligere beskrevet er mennesker ikke rasjonelle. Når vi skal foreta valg (viktige så vel som uviktige), samler vi ikke inn all tilgjengelig informasjon og veier fordeler og ulemper mot hverandre. For å si det svært enkelt tar vi i bruk i den informasjonen som er lettest tilgjengelig og den som er mest spektakulær. Forskerne kaller slike strategier heuristikker, eller tommelfingerregler på godt norsk.

XX

Eksempel

Bilførere senker farten etter å ha sett en bilulykke - selv om faren for en ny ulykke er uendret

Bilførere senker farten etter å ha sett en bilulykke – selv om faren for en ny ulykke er uendret

Et eksempel som ofte blir brukt er en person som kjører forbi en fartskontroll eller en bilulykke. En vanlig reaksjon i begge tilfeller vil være å senke farten og være litt ekstra oppmerksom. Denne beslutningen er svært irrasjonell. De gode grunnene til å holde seg under fartsgrensen og å være oppmerksom har ikke endret seg overhodet. Sannsynligheten for å havne i en trafikkulykke har heller ikke endret seg og sannsynligheten for å bli tatt i en fartskontroll har snarere blitt mindre.

Et annet mer aktuelt eksempel er frykten for terror. Den økte dramatisk i USA etter 11. september. I 2004, tre år etter angrepet, bekymret 55 % av amerikanerne seg for terrorangrep ofte eller en gang i blant. Dette er også svært irrasjonelt. Mellom 1995 og 2005 døde 3.144 amerikanere i de to terrorangrepene Oklahoma City Bombing og 9-11.  Det tilsvarer en årlig sannsynlighet på en mot ti millioner. Til sammenlikning dør årlig en av tre millioner amerikanere av å få de maskinene som serverer deg sjokolade og brus (vending machines) over seg. Og, hold deg fast, sannsynligheten for at en tilfeldig valgt nordmann mellom 20 og 39 år, dør av sykdom i løpet av et år er 1 mot skarve tusen.

XXX

Death by Vending Machine: Mannen lever farlig

Death by Vending Machine: Mannen lever farlig

XXX

Enkle beslutningsvertkøy

Som nevnt havner vi i dette uføret fordi vi bruker tommelfingerregler til å fatte beslutninger. Bruk av sliketommelfingerregler hører hverdagen til. Vanligvis fungerer de utmerket. De sparer oss for svært mye tid når vi skal treffe valg og som regel er valgene til å leve med. Men i dagens samfunn, hvor vi bombarderes med spektakulær informasjon hele tiden, hender det forholdsvis ofte at vi tar avgjørelser som vi kunne vært foruten. Dette vet eiendomsmeglere alt om. En flatskjerm med på kjøpet av den overprisede leiligheten er ikke et resultat av meglerens giverglede. Ei heller er avdragsfrie felleslån noe meglerfirmaet betaler for deg hvis det kniper. Dette er midler som bevisst blir brukt for å påvirke oss til å fatte beslutninger vi ikke ville ha gjort ellers.

Du ville naturligvis aldri gått i slike feller. Men kanskje har du en kompis eller venninne som er i faresonen? IBeslutningsverktøy-serien skal du få en introduksjon til de vanligste feilene denne kompisen gjør og noen redskap som gjør det enklere å kontrollere om hans valg er av den gode sorten. Før du fyller verktøykassen (på vegne av kompisen) bør du imidlertid ta deg tid til å se Dan Arielys fornøyelige introduksjon til temaet.