Forrige torsdag inkluderte Schrödingers katt (NRK1) et innslag om illusjoner og psykologien bak dem. Kollega og kamerat, Tommy Mangerud, og jeg ble spurt om innspill og om vi ønsket å være med på opptaket. Siden illusjonen som skulle kommenteres ble filmet i en hangar på Torp flyplass og Tommy har sitt virke i Trondheim, ble det jeg som stilte opp.

Min rolle skulle være å forklare hvorfor vi lar oss lure av illusjonister. Når triksene avsløres, viser det seg som regel at de er av det ganske banale slaget. Enkelte ganger er det også sånn at, har vi først sett hvordan det gjøres, er det vanskelig å skjønne hvordan man ikke klarte å se det ved første visning. Og det var det jeg skulle forklare.

Jeg snakket om vår begrensede oppmerksomhet, hvordan forventningene våre spille en avgjørende rolle og om hvorfor det egentlig er veldig bra at vi lar oss lure. Dessverre var det bare korte utdrag av det jeg sa om oppmerksomhet som ble inkludert i programmet. Sånn er TV-mediet, på godt og vondt. Man når ut til fryktelig mange mennesker (Schrödingers katt har rundt 600.000 seere), men underholdningsverdien skal være høy og selv korte forklaringer ender med å bli kuttet. Heldigvis kom poengene bedre fram i NRK sin nettartikkel.

Et av triksene jeg snakker om er allerede en klassiker. Ta en titt selv og se om du klarer å avsløre hemmeligheten i Richard Wisemans variant av den:

.
Hele programmet og den store illusjonen kan du se HER – på NRK Nett-TV sine nye sider (som ser riktig så bra ut)

Og har du lyst til å lære deg mer om psykologien bak magien kan du lese denne artikkelen av Jonah Lehrer (om du har dårlig tid) og denne boka (om du har god tid og stor interesse).