Psykologisk forskning, spesielt forskning innen sosialpsykologien, har vært i en liten «krise» de siste årene. To avsløringer av forskningsjuks har synliggjort at ikke alt står bra til med faget. Diedrik Stapel var en av forskerne som ble avslørt og om du ikke er kjent med den, bør du så absolutt lese  Yudhijit Bhattacharjee sin glimrende artikkel, «I en svindlers hjerne» (oversatt til norsk i Morgenbladet).

Problemet som ble synliggjort er mangelen på replikasjoner. God vitenskap er avhengig av at eksperimenter blir gjort om igjen, av noen andre enn de som gjorde det opprinnelig. På denne måten får man kontrollert om resultatet faktisk lar seg reprodusere. Hvis man ikke gjør det, kan det være at det opprinnelige resultatet var en tilfeldighet eller i verste fall juks. Og teorier som bygger på tilfeldigheter og juks, er det ingen som ønsker.

Psykologien har heldigvis tatt problemet på alvor og i løpet av 2012 og 2013 har det blitt igangsatt flere store prosjekt som har til hensikt å gjennomføre eller oppfordre til replikasjoner.

Det største av dem er «The reproducibility Project». Der har et knippe på over 150 forskere fra hele verden gått sammen om gjøre replikasjonsførsk av samtlige (!) publiserte funn fra 2008 i de tre store tidsskriftene Journal of Personality and Social Psychology (JPSP), Psychological Science (PS) og Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition (JEP:LMC). I spissen for prosjektet står blant andre Brian Nosek (bildet) som lenge har arbeidet hardt for å bedre rammene for god vitenskap innen psykologien.

Jeg tok nylig en titt på de 19 replikasjonsforsøkene som er gjennomført så langt og ble smått sjokkert over lesningen. I min (høyst uvitenskapelige) gjennomgang fant jeg 5 vellykkede replikasjoner (2 av dem med vesentlig svakere resultat) og 14 forsøk som ikke lot seg replikere. I 14 av tilfellene har forskerne altså gjort det de kan for å gjøre nøyaktig det samme som i originalen, men de har ikke fått de samme resultatene.

Foreløpig er det altfor tidlig å trekke noen konklusjoner fra dette. Prosjektet skal gjennomføre langt flere replikasjonsforsøk. Dessuten er det viktig å huske at et mislykket replikasjonsforsøk, ikke automatisk betyr at originalresultatene var feil.

Her er min gjennomgang og tolkning av utfallet i replikasjonsstudiene. Konklusjonene gir rom for tolkning, så om du ønsker å lese dem selv, finner du dem her.

PS: Alt er imidlertidig ikke helsvart. Et annet prosjekt, The Many Labs Replication Project, gjorde nylig replikasjoner av 13 kjente forsøk (1936 til 2013). Der endte 10 av dem med vellykkete replikasjoner – flere av dem med betydelig sterkere resultat enn i originalen.