I løpet av de kommende episodene av podcasten Psykologlunsj vil vi se nærmere på de største partienes tanker om temaer vi synes er interessante. Vi har sendt alle partiene fem spørsmål som omhandler sykehusorganisering, prioriteringer i helsevesenet, alternativ medisin, psykisk helse og psykologers manglende henvisnings- og sykmeldingsrett. Svarene vil bli tatt opp til diskusjon og kanskje kårer vi også en slags vinner.

Her får du svaret til Arbeiderpartiet (v/rådgiver Eli Anne Glomseth Hole). Svarene til de andre partiene finner du i bloggposten «Valg 2013: Partiene om sykehus, alternativ medisin og psykisk helse«.

ARBEIDERPARTIET SVARER PSYKOLOGLUNSJ

Ønsker dere endringer i den nåværende organiseringen av spesialisthelsetjenesten? I så fall hvilke?

Arbeiderpartiet vil at det offentlige skal ha ansvaret for finansiering og prioritering av helse- og omsorgstjenestene. Da sikrer vi rettferdig tilgang til tilbud og tjenester og riktig bruk av fellesskapets ressurser. Vi ønsker ikke privatisering og kommersialisering av helse- og omsorgstjenester som bygger ned det offentlige tilbudet.

Organiseringen av tjenestene skal være slik at kvaliteten blir best mulig. Vårt mål er at behandlingen skal gi best mulig resultat, og at den kan gis på en måte som tar hensyn til pasientens ønsker og livssituasjon. Vi vil at egenbetalinger ved helsetjenester skal være lave slik at ingen blir utestengt på grunn av økonomi.

Vi mener at det må være god politisk styring for å oppnå de beste resultatene innen helsetjeneste og sykehus. Derfor vil vi at staten skal eie sykehusene, og at dette skal kombineres med regional og lokal medvirkning. Den lokale tilhørigheten for de regionale helseforetakene kan ytterligere bedres blant annet gjennom styrket dialog mellom helseregionene og lokale myndigheter.

Arbeiderpartiet vil videreutvikle den norske sykehusmodellen og beholde det regionale nivået. Vi vil sikre det offentlige eierskapet og en tydelig politisk styring og prioritering. Innenfor disse rammene vil Arbeiderpartiet vurdere justeringer av dagens modell.

Vi mener hovedlinjene i helsepolitikken bør forankres i Stortinget gjennom de årlige budsjettdokumentene, den nasjonal helse- og omsorgsplanen og stortingsmeldinger om aktuelle temaer.

Ventetidene for sykehusbehandling skal reduseres både gjennom kapasitetsøkning, bedre organisering, bedre samhandling med kommunene og bedre forebygging. Selv om vi oppnår mest gjennom forebygging, så vil det bli nødvendig å øke bevilgningene til sykehusene også i årene fremover for å sørge for at vi kan benytte teknologisk utvikling til det beste for pasientene og være rustet for endret alderssammensetning i befolkningen.

Gjennom endringene som har skjedd de siste årene, har vi konsentrert avanserte behandlinger på færre sykehus. Dette har gitt økt overlevelse for eksempel av hjerteinfarkt, trafikkskader og kreft. Denne utviklingen må fortsette. De fleste mindre kompliserte behandlinger kan imidlertid gis i mindre enheter. Det betyr at vi må jobbe for at flest mulig kan få hjelp hjemme eller nær der de bor når det er mulig uten å forringe kvaliteten.

Mye er bra og det er ting som kan bli bedre. Norsk helsetjeneste er ikke god nok til å involvere pasientene. Vi mener at pasientene må få bedre informasjon og større innflytelse over egen behandling. Servicenivået kan økes ytterligere ved å øke telefontilgjengelighet, redusere ventetider og systematisk etterspørre pasientenes egne tilbakemeldinger.

Fastlegen, legevakten og det akuttmedisinske tilbudet i Norge er stort sett av høy kvalitet. Disse tjenestene må likevel videreutvikles og samarbeidet og informasjonen mellom dem må styrkes. En god kommuneøkonomi og gode kommunale løsninger i omsorgen er viktige forutsetninger i arbeidet med samhandlingsreformen.

Dagens Pasient- og brukerrettighetslov (m/forskrifter) definerer hvilke kriterier som skal ligge til grunn for prioriteringene i helsetjenesten. Mener dere at disse er tilstrekkelige? Hvilke endringer ønsker dere?

Norge bruker store ressurser på helse- og omsorgstjenester. Helsetjenesten skal være av god kvalitet, gi mest mulig helse for ressursene som anvendes i tjenesten, og sikre likeverdig tilgang til helsetjenester, uavhengig av diagnose, kjønn, bosted, personlig økonomi, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.

Skal vi oppnå våre grunnleggende helsepolitiske mål, må vi prioritere. Og skal vi prioritere riktig, trenger vi gode og gjennomtenkte kriterier. I utgangspunktet gir dagens prioriteringskriterier og prioriteringsveiledere god retning for hvordan prioriteringer skal foregå i helsetjenesten.

Utvikling i behandlingsmetoder, teknologi, medisin, demografi, sykdomsbyrde og forventninger gjør det likevel nødvendig med en ny utredning om hvordan vi best prioriterer helsetjenestens ressurser.

Den rødgrønne regjeringen har derfor nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan vi best møter dagens prioriteringsutfordringer i helsesektoren. Norge har lang tradisjon for å jobbe systematisk med spørsmål rundt prioriteringer i helsetjenesten. Spørsmål knyttet til prioritering i helsetjenesten ble på 1980- og 1990-tallet drøftet i to offentlige utvalg, de såkalte Lønningutvalgene.

Prioritering er et vanskelig og viktig tema, som vi må våge å ha en åpen diskusjon om. Derfor har helseministeren bedt det nye utvalget om å sørge for bred involvering av alle relevante aktører. Klinikere, pasienter, industrien, ansatte i helsesektoren og innovasjons- og forskningsmiljøene blir involvert. Alle må jobbe godt sammen for å sikre gode demokratiske prosesser for prioriteringer i helsesektoren i tiden som kommer.

Tilbydere av alternative helsetjenester (alternativ medisin) begrenses i liten grad av dagens lovverk. Lovnader om behandlingseffekt er en av få ting som er regulert, men lovbrudd håndheves i liten grad. Hvordan forholder deres parti seg til alternativ medisin generelt og har dere planer om lovendringer?

Vi har gode helse- og omsorgtjenester i Norge. Arbeiderpartiet er opptatt av at når du blir behandlet i den offentlige helse- og omsorgstjenesten, får du en trygg, god, kunnskapsbasert og medisinskfaglig behandling. Derfor er helse- og omsorgtjenestene blant annet forankret i lovverk, forskrifter, autorisasjonsordninger og solide faglige utdanningsløp i tillegg til systematisert kunnskap og forskning.

Samtidig vet vi at det er mange som opplever å få hjelp hos alternative behandlere. Vi har også eksempler på at syke mennesker bruker mye tid og penger på behandling som ikke virker. Arbeiderpartiet er opptatt av at alternativ behandling skal være regulert ved lov, og at folk har tilgang på informasjon om alternativ medisin slik at de kan vurdere best mulig selv, ikke bli lurt eller føle seg lurt i et landskap med mange forskjellige aktører.

Lov om alternativ behandling av sykdom, som trådte i kraft 1. januar 2004, skal bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling og å regulere adgangen til å utøve slik behandling.

I tillegg har vi i Norge et Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) som ble etablert i 2000. De vektlegger tverrfaglig forskning, har mange forskningsprosjekter som spenner over et vidt felt, fra kliniske studier til studier om pasienters bruk av alternativ behandling, i tillegg til deling av kunnskap og informasjon. www.Nifab.no er NAFKAMs nettportal for formidling av forskning og fakta om alternativ behandling.

For Arbeiderpartiet er det viktig å ha tilgang på ny, systematisert og delt kunnskap også om et område som alternativ medisin. Vi mener det bidrar til åpenhet, mulighet for kritiske blikk og viktig informasjon for folk flest og for helse- og omsorgtjenesten.

Hvordan vurderer dere dagens tilbud til mennesker med psykiske plager og hvilke planer har dere for Psykisk helsevern?

Generelt er dagens tilbud til mennesker med psykiske plager godt. Den rødgrønne regjeringen har gjennomført en massiv oppbygging i løpet av de siste årene gjennom blant annet Opptrappingsplanen for psykisk helse. Også i årene etter Opptrappingsplanen har det vært jobbet systematisk med å videreutvikle og bedre tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.

Gjennom samhandlingsreformen er det lagt til rette for at tjenestene i større grad skal både forebygge bedre og bygge opp lavterskeltilbud nær der folk bor. Det er gjennomført en massiv satsning på kompetanseheving i kommunene. Ca 800 mill. kr er bevilget i år til kompetanse- og utviklingstiltak med vekt på det kommunale. Det er rekruttert 130 psykologer til 99 forskjellige kommuner. Nasjonalt kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid ble opprettet i 2008.

Det er etablert forpliktende samarbeidsordninger om de aller sykeste pasientgruppene, og det er opprettet 14 ACT-team og 58 andre samhandlingsprosjekter mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste. Det er også opprettet en spesiell tilskuddsordning for storbyene for å bidra til å fange opp personer med alvorlig psykisk lidelse.

Denne regjeringen har vært tydelig på at folkehelsearbeidet også omfatter psykisk helse og rus. Pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp, satsing på skolehelsetjeneste og helsestasjoner og psykologrekrutteringen er sentrale tema her. Vi vil styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonene med 180 millioner kroner i 2014.

Omstillingsprosessen i psykisk helsevern er tatt videre. Omleggingen fra et institusjons- og sengeplasstungt psykisk helsevern til et mer ambulant, oppsøkende og aktivt tilbud er godt understøttet av anbefalinger fra WHO.

Den rødgrønne regjeringen har gjennom økte rammer til kommunene med over 60 mrd fra 2005, også lagt til rette for bedre tjenester innen psykisk helse. Samtidig har det vært jobbet med viktige tiltak knyttet til arbeid og psykisk helse. I denne regjeringsperioden har det vært en kraftig økning av aktiviteten i psykisk helsevern – både for barn, unge og voksne – målt i antall som får behandling. Det er opprettet om lag 150 ambulante team innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne og TSB, herunder ca 60 akutteam v/DPS.

Mye bra er skjedd, men selv en god tjeneste må hele tiden forbedres.

Arbeiderpartiet ønsker å videreutvikle det gode arbeidet som gjøres i kommunene på psykisk helse. Det innebærer blant annet flere lavterskeltilbud, særlig til de med moderate lidelser, bedre forebygging og flere psykologer i faste stillinger i kommunene. Den rødgrønne regjeringen vil i år bruke 60 millioner på å rekruttere flere psykologer til kommunene.

Arbeiderpartiet vil sikre tidlig intervensjon ved angst og depresjon gjennom blant annet gode faglige lavterskeltilbud. Vi vil ha flere lavterskeltilbud, ha kortere ventetid og tettere oppfølging av pasientene over tid. Derfor er en styrking av skolehelsetjenestens forebyggende arbeid for bedre psykisk helse viktig, samtidig som vi sikrer at barnehagene forebygger både fysiske og psykiske helseproblemer.

Vi vil bedre akuttberedskapen til mennesker i psykisk krise, og bedre psykisk helsehjelp til barn og unge. Vi vil stille krav om arbeidsrettet rehabilitering og en meningsfull hverdag i dagtilbudet for psykisk syke. Personer som både har en psykisk lidelse og et rusproblem, må møtes og behandles med utgangspunkt i begge sykdomstilstander.

Innen psykisk helsevern, både på DPS og i avtalepraksis, bør det være mulig å bytte behandler/behandlingsmetode.

Mer og bedre kunnskap er nødvendig. Vi vil legge til rette for mer forskning for bedre å kunne forebygge at folk tar sitt eget liv. Det er også viktig at forskningen i større grad enn i dag fokuserer på årsaksforholdet ved psykisk sykdom. Det er et mål å øke befolkningens kunnskaper om psykisk helse, samt sikre kunnskap om psykisk helse blant helsepersonell. Helsestasjoner og skolehelsetjeneste skal prioriteres i kunnskapsløftet.

Psykologer/psykologspesialister mangler i dag både henvisningsrett og sykmeldingsrett. Hva er deres mening om dette?

Arbeiderpartiet mener psykologene har en svært viktig rolle i arbeidet med psykisk helse. Den rødgrønne regjeringen har foreslått å gi psykologer henvisningsrett til deler av spesialisthelsetjenesten. Det er et tiltak vi mener vil komme pasientene til gode, samtidig som forslaget innebærer en forenkling og avbyråkratisering. Mange pasienter opplever det som en belastning å måtte fortelle om sin psykiske lidelse til flere behandlere for å få nødvendig hjelp. I tillegg tar det tid å få legeavtale. Når psykologene får henvisningsrett slipper pasientene denne belastningen.

Endringen vil gjelde psykologer som er offentlig ansatt eller utøver sin virksomhet etter avtale med kommune eller regionalt helseforetak. Det å gi psykologene henvisningsrett anerkjenner denne profesjonens selvfølgelige plass i psykisk helsevern i kommunene.

Vi vet at mange mennesker i løpet av livet vil oppleve å bli psykisk syke. Noe kan forebygges og noe må behandles. Jo tidligere, jo bedre. Åpenhet om psykisk helse og sykdom er derfor ett av de viktigste bidragene vi som samfunn kan gi de som rammes.

I tillegg til å gi psykologene henvisningsrett, vil Arbeiderpartiet ha flere faste psykologer i kommunene. Psykologene må jobbe forebyggende, tverrfaglig, individ- så vel som grupperettet og med tidlig intervensjon for barn, unge og voksne.