I løpet av de kommende episodene av podcasten Psykologlunsj vil vi se nærmere på de største partienes tanker om temaer vi synes er interessante. Vi har sendt alle partiene fem spørsmål som omhandler sykehusorganisering, prioriteringer i helsevesenet, alternativ medisin, psykisk helse og psykologers manglende henvisnings- og sykmeldingsrett. Svarene vil bli tatt opp til diskusjon og kanskje kårer vi også en slags vinner.

Her får du svaret til Senterpartiet (v/helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe). Svarene til de andre partiene finner du i bloggposten «Valg 2013: Partiene om sykehus, alternativ medisin og psykisk helse«.

SENTERPARTIET SVARER PSYKOLOGLUNSJ

Ønsker dere endringer i den nåværende organiseringen av spesialisthelsetjenesten? I så fall hvilke?

Senterpartiet mener sykehusene i all hovedsak må rammefinansieres. Senterpartiet mener at aktivitetsbasert finansiering har fått for stort fokus, og kan ha medført unødig byråkrati, uheldig praksis og feilprioriteringer. Finansieringsformen har også den svakhet at sykehusenes tilbud utvikles ut fra inntjeningsmuligheter mer enn behovsdekning. Bl.a. er dette utfordrende for behandling av kroniske lidelser og tilbudene innen psykiatri, rus og rehabilitering. Utfordringen som har oppstått for psykiatrien etter innføring av kommunal medfinansiering for somatikken må også løses. Foretakene må få klare signaler i oppdragsdokumentene om at psykiatrien skal prioriteres. Det er viktig også å ha fokus på andre prioriteringsmuligheter i helsevesenet enn å sette somatikk og psykiatri opp i mot hverandre. Sykdomsbilder ofte sammensatt og et godt helsevesen for psykisk syke er også avhengig av at somatikken har god kvalitet og kapasitet. Framover bør vi derfor også diskutere hvordan vi kan reduserer helsebyråkratiet for å få mer ressurser til pasientbehandling. Og hvilke grenser vi skal sette for offentlig finansiering av stadig nye teknologiske muligheter. Helsefaglige prioriteringer kommer til å bli viktigere.

Dagens Pasient- og brukerrettighetslov (m/forskrifter) definerer hvilke kriterier som skal ligge til grunn for prioriteringene i helsetjenesten. Mener dere at disse er tilstrekkelige? Hvilke endringer ønsker dere?

Senterpartiet mener at de nylig vedtatte lovendringene i pasient- og brukerrettighetsloven (de som omhandler helsetilbudet innenlands) totalt sett vil styrke pasientrettighetene. Senterpartiet er åpen for å endre loven når det er nødvendig. Det ble i loven gjort forenklinger i retten til helsehjelp, firsten for rett til vurdering ble redusert i fra 30 til 10 dager og spesialisthelsetjenesten skal sende inn klage (til HELFO) på tidsfristbrudd i stedet for pasienten selv. Vi har merket oss at blant annet Psykologforeningen stilte seg kritisk til en del av lovendringene. Senterpartiet mener generelt at en tendens mot et stadig mer finmasket nett av pasientrettigheter kan føre til uheldig byråkratisering og at det til sist er kompetanse, fagfolk og ressurser som avgjør om nye rettigheter blir reelle. Alle lovendringer må evalueres og korrigeres ved ny lov/ forskriftsendring dersom virkningen ikke er i tråd med lovgivers intensjon.

Tilbydere av alternative helsetjenester (alternativ medisin) begrenses i liten grad av dagens lovverk. Lovnader om behandlingseffekt er en av få ting som er regulert, men lovbrudd håndheves i liten grad. Hvordan forholder deres parti seg til alternativ medisin generelt og har dere planer om lovendringer?

Senterpartiet har ikke arbeidet konkret med alternativ medisin, men har generelt en restriktiv holdning til alternativ medisin som ikke kan dokumentere sin effekt. Dersom det er riktig at dagens lov i liten grad håndheves må vi starte der, så får behovet for lovendringer vurderes deretter. Senterpartiet er bekymret for tilbakemeldinger i fra fagfolk om økt og unødvendig bruk av psykiatriske medikamenter i psykiatrien. Det er et tankekors at stadig flere unge får diagnoser og medisineres. En uheldig sykeliggjøring av mennesker med utfordringer kan også bidra til følelse av økt behov for selvmedisinering. Vi må bidra også med holdningsskapende arbeid og med en sunn holdning til medisinering i samfunnet som helhet, det vil også påvirke vår adferd i forhold til alternativ medisin.

Hvordan vurderer dere dagens tilbud til mennesker med psykiske plager og hvilke planer har dere for Psykisk helsevern?

Dagens tilbud er ikke godt nok. For mange psykisk syke dør for tidlig. Og for mange blir syke fordi vi ikke forebygger godt nok. Senterpartiet har tro på tidlig innsats og forebygging. Tilskudd og tiltak for å øke antall psykologer i kommunene må utvikles og styrkes. Senterpartiet vil gjennomgå fastlegeordningen for å få til økt tilgjengelighet og bedre samhandling med andre kommunale tjenester og med spesialisthelsetjenesten. Spesielt må fastlegens rolle innenfor eldreomsorg, rusomsorg og for pasienter med psykiske lidelser klargjøres. Parallelt må forskning og fagutvikling innen allmennmedisin styrkes. Samhandlingen mellom de distriktspsykiatriske sentraene (DPS) og kommunehelsetjenesten for eksempel med ambulerende team, må bli bedre. Befolkningen bør ha tilgang til lavterskeltilbud i alle helseforetak og vi må øke behandlingskapasitet for akutt psykisk syke. Det er viktig med rask vurdering og diagnostisering utført av kvalifisert personell. Det kan redusere sykdomstiden og alvorlighetsgraden.

Psykologer/psykologspesialister mangler i dag både henvisningsrett og sykmeldingsrett. Hva er deres mening om dette? 

Senterpartiet og regjeringen foreslo å gi offentlig ansatte psykologer og psykologer med avtale henvisningsrett til deler av spesialisthelsetjenesten i mars i år. Dette er en viktig start og vil gi flere pasienter et enklere forløp i mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.